Skrevet SUJAN DUTTA (The Telegraph, India)Fritt oversatt av Sasi SenaOrginal artikkel: http://www.telegraphindia.com/1090311/jsp/frontpage/story_10656167.jsp
New Delhi, 10. Mars: Tåredråpen med navnet Sri Lanka truer med å starte en brann i Indias bakgård som New Delhi håper å kunne slukke med vennlighet.
Det første steget er allerede i gang. Det indiske flyvåpnet sender denne uken sitt første militær-medisinske oppdrag til Colombo, og flere oppdrag vil etterfølges av andre tiltak. Denne rekonstruksjonspakken sammenfaller med politisk press fra den indiske delstaten Tamil Nadu, hvor Jayalalitha har startet en sultestreik med krav om hunmitær intervensjon.
Kravet får økende støtte og forgreiner seg til Washington hvor den indiske utenriksministeren Shiv Shankar Menom møtte den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton i går kveld.
I skyggen av tiltakene som India nå setter i gang (og som USA støtter) er en økende kinesisk tilstedeværelse. Kineserne bygger veier, utvider en havn og fyller tomrommet etter flere år uten indisk innblandelse (før den srilankiske hæren tok kampene til LTTE, hvor deres områder nå er redusert til mindre enn 100 kvadratkilometer).
Kravet om en humanitær intervensjon er bare blitt styrket ettersom nødhjelpsorganisasjoner sier at hundretusener av sivile er fanget mellom Tigrene og den srilankiske hæren i to små områder avmerket som trygge soner. I følge informasjon som den srilankiske regjeringen har gitt India, er hvert av disse områdene på ca. 50 kvadratkilometer.
I South Block (bygget i New Delhi som huser forsvars- og utenriksdepartementet) jobbes det nå med en tiltakspakke som minner om de tiltakene India gikk inn for i Afghanistan etter 2001. Blant disse er en økning i militær-medisinsk mannskap, som inkluderer medisinsk felt-personell.
Gjenoppbygging av veier, minerydding, utvidet handels- og økonomiske forbindelser, opplæring og fasiliteter for skole/utdanning er noen av de andre tiltakene som New Delhi planlegger for en bredere engasjement med regjeringen til Mahinda Rajapakse.
USA har på sin side gått inn for en mer aktiv engasjement for å evakuere sivile, men det er usikkert hvor disse kan evakueres til. Det maritime spillet om Sri Lanka er i realiteten om evakueringen og ikke om de som trenger å bli evakuert.
Ved å sende militær-medisinsk personell til Pulmoddai, 49 km nord for Trincomalee (havnebyen på Sri Lankas østkyst) har India sannsynligvis satt seg i en situasjon hvor de regner med at militærpersonell fra andre land også vil komme. MedUSA i bakgrunnen.
En britisk diplomat I New Delhi peker på at vestlige interesser i Sri Lanka for øyeblikket er drevet av bekymringen om at LTTE kanskje vil gjennomføre et terroristangrep i Europa eller USA for å få oppmerksomhet på deres situasjon nå som den sri lankiske hæren avanserer.
Ifølge en indisk sikkerhetsanalytiker har det vært 14 bombeangrep av LTTE mellom 13. november og 10. mars (inkludert en i Matara i dag). Mer enn halvparten har vært utenfor områder som LTTE tradisjonelt har operert i. Det er fortsatt estimert at det totale antallet ”arbeidere” (som ikke er direkte aktive men som er tilknyttet gruppen) er på 2000.
Dette gir LTTE et potensialet til å angripe sivile mål. USA har en base i Diego Garcia, sør på Sri Lanka, men Pacific Command er ikke aktivt angasjert i store landbaserte oppdrag.
I siste utgave av det amerikanske utenrikspolitiske magasinet Foreign Affairs forutser analyst og skribent Robert Kaplan USAs rolle som en megler, men sier videre at USA må gjøre dette, ikke som i Afghanistan og Irak ved landbasert og provokativ innblanding, men influere med sin maritime tilstedetværelse. Han sier videre: Styrker til havs har altid vært mindre truende enn styrker til lands, og som det sies; marinen besøker havner, hæren invaderer.
Nord for Diego Garcia er det sørligste punktet på Sri Lanka, Hambantota, hvor kineserne er i ferd med å oppgradere havnen (India ble tilbudt dette, men de kom aldri i gang). Kineserne bygger og utvider også større veier i Sri Lanka – en motorvei fra Katunayake Airport til Colombo, en 200km vei fra Ambapasa til Trincomalee og ca 100km vei fra Hambantota til en annen flyplass til øst.
Mellom Diego Garcia og Hambantota er det som kalles “Sea Lane of Communication”. Her transoprteres nesten 70% av Kinas importerte olje. En tankestasjon for skip (tankere, krigsskip og andre) her vil gi kinesern en stor fordel, før de må fortsette videre til Straits og Malacca.
Så mange interesser er knyttet til tåredråpen kalt Sri Lanka at sivile – ingen vet med sikkerhet hvor mange – som gråter ofte blir glemt.
