Det store spillet om Sri Lanka - Hvorfor India og USA viser interesse

Skrevet SUJAN DUTTA (The Telegraph, India)
Fritt oversatt av Sasi Sena
Orginal artikkel: http://www.telegraphindia.com/1090311/jsp/frontpage/story_10656167.jsp


New Delhi, 10. Mars: Tåredråpen med navnet Sri Lanka truer med å starte en brann i Indias bakgård som New Delhi håper å kunne slukke med vennlighet.

Det første steget er allerede i gang. Det indiske flyvåpnet sender denne uken sitt første militær-medisinske oppdrag til Colombo, og flere oppdrag vil etterfølges av andre tiltak. Denne rekonstruksjonspakken sammenfaller med politisk press fra den indiske delstaten Tamil Nadu, hvor Jayalalitha har startet en sultestreik med krav om hunmitær intervensjon.

Kravet får økende støtte og forgreiner seg til Washington hvor den indiske utenriksministeren Shiv Shankar Menom møtte den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton i går kveld.

I skyggen av tiltakene som India nå setter i gang (og som USA støtter) er en økende kinesisk tilstedeværelse. Kineserne bygger veier, utvider en havn og fyller tomrommet etter flere år uten indisk innblandelse (før den srilankiske hæren tok kampene til LTTE, hvor deres områder nå er redusert til mindre enn 100 kvadratkilometer).

Kravet om en humanitær intervensjon er bare blitt styrket ettersom nødhjelpsorganisasjoner sier at hundretusener av sivile er fanget mellom Tigrene og den srilankiske hæren i to små områder avmerket som trygge soner. I følge informasjon som den srilankiske regjeringen har gitt India, er hvert av disse områdene på ca. 50 kvadratkilometer.

I South Block (bygget i New Delhi som huser forsvars- og utenriksdepartementet) jobbes det nå med en tiltakspakke som minner om de tiltakene India gikk inn for i Afghanistan etter 2001. Blant disse er en økning i militær-medisinsk mannskap, som inkluderer medisinsk felt-personell.

Gjenoppbygging av veier, minerydding, utvidet handels- og økonomiske forbindelser, opplæring og fasiliteter for skole/utdanning er noen av de andre tiltakene som New Delhi planlegger for en bredere engasjement med regjeringen til Mahinda Rajapakse.

USA har på sin side gått inn for en mer aktiv engasjement for å evakuere sivile, men det er usikkert hvor disse kan evakueres til. Det maritime spillet om Sri Lanka er i realiteten om evakueringen og ikke om de som trenger å bli evakuert.

Ved å sende militær-medisinsk personell til Pulmoddai, 49 km nord for Trincomalee (havnebyen på Sri Lankas østkyst) har India sannsynligvis satt seg i en situasjon hvor de regner med at militærpersonell fra andre land også vil komme. MedUSA i bakgrunnen.

En britisk diplomat I New Delhi peker på at vestlige interesser i Sri Lanka for øyeblikket er drevet av bekymringen om at LTTE kanskje vil gjennomføre et terroristangrep i Europa eller USA for å få oppmerksomhet på deres situasjon nå som den sri lankiske hæren avanserer.

Ifølge en indisk sikkerhetsanalytiker har det vært 14 bombeangrep av LTTE mellom 13. november og 10. mars (inkludert en i Matara i dag). Mer enn halvparten har vært utenfor områder som LTTE tradisjonelt har operert i. Det er fortsatt estimert at det totale antallet ”arbeidere” (som ikke er direkte aktive men som er tilknyttet gruppen) er på 2000.

Dette gir LTTE et potensialet til å angripe sivile mål. USA har en base i Diego Garcia, sør på Sri Lanka, men Pacific Command er ikke aktivt angasjert i store landbaserte oppdrag.

I siste utgave av det amerikanske utenrikspolitiske magasinet Foreign Affairs forutser analyst og skribent Robert Kaplan USAs rolle som en megler, men sier videre at USA må gjøre dette, ikke som i Afghanistan og Irak ved landbasert og provokativ innblanding, men influere med sin maritime tilstedetværelse. Han sier videre: Styrker til havs har altid vært mindre truende enn styrker til lands, og som det sies; marinen besøker havner, hæren invaderer.

Nord for Diego Garcia er det sørligste punktet på Sri Lanka, Hambantota, hvor kineserne er i ferd med å oppgradere havnen (India ble tilbudt dette, men de kom aldri i gang). Kineserne bygger og utvider også større veier i Sri Lanka – en motorvei fra Katunayake Airport til Colombo, en 200km vei fra Ambapasa til Trincomalee og ca 100km vei fra Hambantota til en annen flyplass til øst.

Mellom Diego Garcia og Hambantota er det som kalles “Sea Lane of Communication”. Her transoprteres nesten 70% av Kinas importerte olje. En tankestasjon for skip (tankere, krigsskip og andre) her vil gi kinesern en stor fordel, før de må fortsette videre til Straits og Malacca.

Så mange interesser er knyttet til tåredråpen kalt Sri Lanka at sivile – ingen vet med sikkerhet hvor mange – som gråter ofte blir glemt.

Stans den humanitære katastrofen på Sri Lanka -- SU's uttalelse om krigen

Kort tid etter at det ble våpenhvile på Gazastripen, finner nå en ny human katastrofe sted i Asia. Etter en langvarig borgerkrig og en opptrapping av krigføringen de to siste årene har regjeringa i Sri Lanka nå startet en intens bombing av de tamilsk-kontollerte områdene.

Krigshandlingene i nordlige Sri Lanka rammer hundretusener av sivile. Sykehus bombes, klasevåpen blir tatt i bruk, og regjeringsstyrkene nekter journalister adgang slik at omverdenen ikke får uavhengige rapporter om hva som skjer med de hundretusener av sivile i krigsområdet. Journalister som velger å være kritiske til regjeringa blir stemplet som terrorister. De humanitære organisasjonene blir kastet ut av regjeringa, og den tamilske befolkningen har ikke tilgang på den hjelpen de trenger. Allerede er flere drept her enn under Gaza-bombingen. Dette er overgrep som må møtes med sterke reaksjoner fra omverdenen.

SU krever at den norske regjeringen setter inn et sterkest mulig press overfor Sri Lankas regjering. Det er åpenbart at det er regjeringa på Sri Lanka som nå er den drivende parten i krigshandlingene, og derfor er det nødvendig med svært tydelige og offisielle signaler fra Norge overfor regjeringen på Sri Lanka om at den må stoppe krigshandlingene øyeblikkelig. Det er forutsetningen for våpenhvile og starten for en politisk prosess som kan omfatte begge parter. Det er god grunn til å frykte diskriminering og undertrykkelse av tamiler på Sri Lanka hvis ikke regjeringa presses sterkere til å behandle dem som fullverdige innbyggere av Sri Lanka.

Regjeringa må snarest ta denne saken opp i FN, med krav om full tilgang for humanitær hjelp i det området som er rammet og en øyeblikkelig slutt på krigshandlingene i området. FN bør jobbe opp mot Sri Lankas myndigheter for en politisk løsning på konflikten.

Sri Lankas regjering må også settes under økonomisk press. Økonomisk bistand tilsvarer en stor del av statsbudsjettet på Sri Lanka, samtidig som regjeringen har rustet opp militærapparatet kraftig. Norge må si i fra at den norske bistanden på 250 millioner kroner fryses hvis de fortsetter krigen og at Norge i stedet vil bruke av disse pengene til hjelp for krigsofrene og gjenreising i de tamilske områdene.

Norge må si klart i fra om at vi støtter tamilenes rettmessige krav om selvbestemmelse, og ikke la regjeringa på Sri Lanka tro at de kan løse den politiske og sosiale konflikten med våpenmakt.

Kilde:
Ebba Boye, Internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom

Åpent brev til Erik Solheim. Hvem har gitt ham retten til å si......

Kjære Erik Solheim,
Jeg ønsker å meddele en del synspunkter om Norges rolle som tilrettelegger og din tidligere rolle som spesialutsending til Sri Lanka.

Hva førte til den nåværende situasjonen i Sri Lanka?

LTTE nedkjempet det Srilankiske militæret i 2001 og erklærte ensidig våpenhvile mens de var i en militært sterk posisjon. Dette er noe de fleste erkjenner. Hva kan være grunnen til at LTTE som var sterkere militært enn den Srilankiske regjeringen på dette tidspunktet erklærte ensidig våpenhvile?
Jeg tror LTTE valgte denne veien for å oppnå en fredelig løsning via en nøytral tredjeparts deltagelse fordi de ikke ønsket krig og tap av flere menneskeliv.

LTTE valgte Norge som tredjepart pga Norges nøytralitet i denne konflikten. I begynnelsen var Norge nøytralt også. Våpenhvileavtalen ble skrevet med Norges sterke engasjement, og dette er en historisk avtale blant dagens konflikter. Men hvilke problemer oppsto under implementering av avtalen?

I følge avtalen så skulle
• Den srilankiske hæren forlate offentlige bygninger, skoler og templer i de tamilske områdene. Ble dette oppfylt?
• A9, hovedveien som brukes til transport av forsyninger til folket i nord/øst åpnes. Ble dette oppfylt?
• Den økonomiske blokaden heves. Ble dette oppfylt?
• Avvæpne paramilitære som opererte mot sivilbefolkningen. Ble dette oppfylt?

Mange slike krav som skulle gjøre livet enklere for sivilbefolkningen bel ikke oppfylt. Hva har din innsats vært for å få dette gjennomført?

Hvorfor ble ikke SHIRAN prosjektet som skulle forbedre tamilenes økonomiske tilværelse iverksatt? Hva har du gjort for å få til dette?

Det tamilske folket ble truffet av en av århundres største naturkatastrofer i 2004 (tsunamien). Begge parter ble da enige om å danne PTOMS og hjelpe folket med å komme på fote igjen. Hvorfor ble ikke dette iverksatt? Hva/hvem er grunnen til dette? Hvorfor har du ikke gjort noe for å få dette til?
På grunn av dette mistet det tamilske folket, som allerede har lidd av krigens mange års ødeleggelser, støtten fra det internasjonale samfunnet.

LTTE la fram et forslag som første fase i den politiske fredsløsning som ble kalt ISGA (intern selvstyre). Det internasjonale samfunnet tok i mot dette forslaget som positivt og fredsskapende. Hva ble det av denne ISGA? Hvorfor ble ikke dette iverksatt?

Det finnes mange flere lignende spørsmål. Kan du svare på disse spørsmålene?

Du har alltid sagt at denne konflikten må løses med forhandliger og samtaler. Du var en av grunnleggerne av den historiske avtalen fra 2001. Men du greide ikke å medvirke til at denne avtalen fungerte. Hva er grunnen til at denne avtalen feilet? Er det mangler ved deres diplomati, eller er det manglende vilje til å skape fred med forhandliger?

Jeg husker veldig godt at i 2005, da LTTE rykket frem fra sine posisjoner i Mothur, ga du en fordømmelse av denne handlingen og ba partene forholde seg til grensene sine etter avtalen. LTTE respekterte avtalen og trakk seg tilbake til sine posisjoner.
Etter dette har den srilankiske hæren overtrådt grensene og erobret store deler av de tamilske områdene. Og senere trakk den srilankiske regjeringa seg gjensidig ut av selve våpenhvileavtalen. Og du har vært taus under disse alvorlige bruddene. Hvorfor? Er det ikke dette som er utgangspunkt for dagens ødeleggelse og tap av flere tusen uskyldige menneskeliv?

Jeg husker godt at du alltid nevnte på de fredssamtalene som har vært i forkjellige steder at flere hundre liv har blitt spart i denne perioden. Men grunnen til at tusenvis av folk blir bevisst massakrert av den srilankiske regjeringen må jo være at våpenhvileavtalen ikke ble iverksatt skikkelig. Hvem har skylden i dette?

Når den srilankiske regjeringen gikk ut av denne våpenhvileavtalen og startet en stor offensiv mot tamiler, hvorfor uttalte du deg ikke om sannheten til det internasjonale samfunnet? Er det ikke plikten til en tilrettelegger å gjøre dette?

Norge har alltid hatt et godt rykte som en fredsskapende nasjon. Men nå tror jeg at Norge har fått en ripe i lakken. Kan det være på grunn av feilslått diplomati? Eller kan det være på grunn av du tok parti med den undertrykkende makten?

Verden, tamiler og tilogmed nordmenn følger dette ganske nøye. I fremtiden vil også nordmenn lete etter svar på de spørsmålene som jeg stiller her.

Rettferdighet, ærlighet og medmenneskelighet er viktige verdier for mennesker. Heldigvis så lever de fleste menneskene i verden etter disse grunnleggende verdiene. Det er grunnen til at verden fortsatt fungerer.
Tamilene fører en frihetskamp, og vi har ofret ca 24.000 frihetskjempere så langt og over 100.000 sivile. Du vet at man ikke kan skille tamilene og LTTE. Jeg ber deg om å se 35 år tilbake i vår frihetskamp. Frigjøringstigerne falt ikke ned fra himmelen. De er en del av det tamilske folket, og vi kan derfor ikke skille mellom frigjøringstigerne og det tamilske folket. Du vet også at de fleste som er i Vanni regionen i dag har flyktet fra Jaffna, Mannar, Vavunia og Trinko områdene pga den srilankiske offensiven. Hvis de følte seg tryggere i regjeringskontrollerte områder ville de ikke flyttet fra disse stedene. De har flyktet til LTTE kontrollerte områder flere ganger. Hvorfor har de valgt LTTE framfor den srilankiske regjeringen/hæren?

Jeg husker godt at en tidligere tamilsk leder Kiddu i 1989 svarte til pressen på spørsmål om at tamilene er i mindretall og de kan lett knuses. Da svarte han at den eneste måten å nedkjempe tamilene var å bruke atomvåpen mot dem. Og at hvis dette var akseptert så ville USA også ha brukt atomvåpen mot Vietnam.

Den siste tiden har du sagt at LTTE bør legge ned våpnene. Dette fører til en del større spørsmål blant folk og sinne og frustrasjon blant tamilene. Når en tilrettelegger som har vært engasjert i denne konflikten i snart 10 år kommer med en slik overraskende uttalelse, fører det til stort tvil hos folk.

Nå har vi mange ubesvarte spørsmål, og det foregår omfattende folkemord og menneskerettighetsbrudd. I tillegg har vi en stat som bruker mat, vann og medisiner som våpen for å knekke tamilenes rettigheter. Har du ikke gjort noe for å hindre denne katastrofen? Hvem har gitt deg retten til å si at LTTE bør legge ned våpnene? Er det tamilske folket eller det norske folket?


Mvh
Piraba Kugathasan
Informatikkstudent ved universitetet i Oslo

Brevet kom på trykk i aftenbladet, trykk her

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=552134
http://www.tv2nyhetene.no/ntb_utenriks/article2671081.ece

Tamil Eelam finnes allerede - Anita Pratap

Jeg tror Tamil Eelam finnes allerede. Det finnes i hjertene og sinnene til hver enkelt Tamil i eksil. Det er en realitet. "Anita Pratap, en velkjent indisk journalist som har dekket alle konfliktene i Sør-Asia de siste tre tiårene, sa dette på en bok lanseringen arrangementet i Oslo.


Boka "tamiler i Sri Lanka - A Comprehensive History (C.300 BC - 2000 AD)" er skrevet av Murugar Gunasingham Ph.D ble lansert i Oslo.

Anita roste det utmerkede arbeid av Dr. Gunasingham og la vekt på betydningen av Sri Lankas tamilske historie, Anita Pratap sa tamilske identitet er sterk. Tamilsk land er sterk som ingen som kan ta fra deg "

Hun fortsatte "Men spørsmålet er hva er det du kan gi tilbake til denne identiteten. Ikke alle kan være en LTTE og ofre sitt liv. I mange land er det ikke lovlig og du kan ikke gjøre det. Det er ikke nødvendig. Hva du som statsborger i Norge eller andre land kan gjøre, hva du kan gi tilbake til de tamilske identitet, til den tamilske nasjonen? "

"Det er ditt fortreffelighet. Uansett hva du gjør, uansett felt/gren du er i, er det at kvaliteten på dyktighet i det feltet. Det er å bringe profesjonalitet. Det er å få stipend som denne boken har gjort. Det er størst bidrag.

"Tragedien av tamiler i Sri Lanka har vært siden 1983 og stort antall tamiler måtte forlate Sri Lanka, fordi det er usikkert å være tamil i Sri Lanka. De måtte forlate landet. Så det er i dag en manglende generasjon, siste generasjon, min generasjon - de var alle i tjueårene da de forlot Sri Lanka og nå i sin femti og sekstitallet. Så det var et spørsmål om overlevelse. De var i gang. Det var et spørsmål om å redde deres liv, redde deres familier. "

Men i dag har barna vokset opp. De er i en åpen, demokratisk land - i Norge, i Storbritannia, USA, i Canada, i Australia, i andre deler av Europa. Disse barna har mye sikrere liv enn sine foreldre eller beste foreldre. De har kommet seg på gode universiteter. De kan bringe kvaliteten av fortreffelighet. Tiden er inne for denne generasjonen å stige, og vise hva de er i stand til. Historien har vist hva tamilene er i stand til. "